Jeg er i Malaysia. I Malaysia kjører de i bil og har striper i håret. I Malaysia er de ikke interessert i hva som foregår i Thailand eller Nord-korea, og den pågående temporære samfunnsdebatten evolverer seg rundt hvorvidt de skal benytte seg av spisepinner eller gaffel for å ta til seg ris. Utvilsomt et uttrykk for kulturell tilhørighets- og identitetskrise, så kanskje er de ikke så blaserte og uengasjerte som først antatt.
Jeg har fått en oppfordring om å starte flere setninger med jeg. Ok.
Jeg har betennelse/katarr på øyet. Det er blodrødt og gir fra seg en tykk gul veske. Menneskene som daglig befinner seg på det lokale vannhullet funky fish, blant de med begrensede talegaver også kjent som fuck that fish og funky shit, har alle smittsom betennelse/katarr på øynene. De er blodrøde og gir fra seg en tykk gul veske. Følgelig går alle med solbriller utstyrt med store sorte glass. Baren har hatt noe dalene besøkstall da man gjennom glassveggene kan se en gjeng med tilsynelatende dystre menn og kvinner som i et svakt belyst rom sitter, står og spiller billiard med solbriller med store sorte glass. Om noen skulle få snirklet et blikk under solbrillene møter de lett sammenknepne blodrøde øyne med små svarte pupiller. Det er et uhyggelig skue, selv for oss som kjenner historien og som en del av X-files generasjonen hadde jeg selv blitt vettskremt i møte med Voldemort i Tarantinos vampyrbar.
Jeg, satt på balkongen min forleden, hørte på Beethoven og kikket utover det regntunge landskapet i tropenatten. Nedenfor kom en mellomaldrene vestlig mann kjørende på den store
motorsykkelen sin, med en lokal kvinne snurpet rundt ryggen. Han var nok litt for varm i trøyen og litt for ivrig etter å komme seg i hus, så da han brøt av mot venstre og begynte stigningen mot residensen skled sykkelen og veltet over dem. De jamret og bar seg begge to, så jeg hastet ned til dem og etter litt møye frigjorde dem fra motorsykkelen som låste dem begge til bakken. Det hele endte med noen små kvestelser, hissige gloser fra snurperen om alkohol og kjøring, spekulasjoner om hvor lenge de måtte ligge der om ikke noen hadde vært på balkongen sin i svarteste natten og 50% rabatt på alle tjenester ved Ao Nang beach resort spa. Det vil si 20 kroner for en times sadomaskinistisk traktering fremfor 40 kroner.Takk til Beethovens kraftfulle utbrudd på klaviaturet.
Om lydene vi lager I:
En grinete og forvokst engelskmann hadde behov for ventilering etter England spilte uavgjort hjemme mot Makedonia og så seg ut meg. Diju piss oh muh børd, ropte han (Les: did you piss on my bird.). Det tok noen sekunder før vi var på samme side. Han mente med dette å antyde at jeg hadde slengt upassende bemerkninger etter damen hans da hun besøkte toalettet. Diju piss oh muh børd? Ja, det er min greie. Jeg sitter i baren og slenger slibrige bemerkninger etter damer som besøker toalettet.. Jeg måtte si som sant var at jeg ikke hadde tisset på fuglen hans, og om han måtte vite det hadde jeg en noe beskjeden blære som uansett ville gjort det vanskelig å tisse mens hele baren så på, ikke minst på en jente. Han godtok denne forklaringen noe forvirret og mottvillig, godt hjulpet av Nain (barens innkaster/utkaster kvalifisert gjennom åresvis som steinkaster) som ikke så særlig snill ut med sine blodrøde øyne som ga fra seg en tykk gul veske.
Om lydene vi lager II:
Tidligere i dag besøkte jeg et marked
for å velte meg i områdets fruktreserver. Mens jeg plukket ut noen lekre små brune frukter med gult kjøtt, og noen litt større rosa frukter med hvitt kjøtt og sorte frø, (en sånn ja),ble jeg haiet av en noe nedslitt eldre dame som ville selge meg noen opplevelsesturer av ymse karakter. Dette voldte meg ikke nevneverdige kvaler, såpass herdet har man vel blitt, og ettersom hun ikke ga uttrykk for å beherske andre språk enn den lokale sinotibetanske varianten, fant jeg det i forbifarten like funksjonelt å svare henne på norsk som hvilket som helst annet språk. Nei til sightseeing, sa jeg. (Ok, litt engelsk også (Severdighetsseing?)) Hun kikket brysk på meg men stod på sitt, og insisterte energisk. Nei til sightseeing, sa jeg og var klar til å forlate stedet. Da så mannen jeg nettopp hadde kjøpt frukten fra sitt snitt. Nei til sightseeing istemte han, og gjentok det instendig flere ganger, noe som hadde en dramatisk effekt på damen med det usympatiske ytre, som gav seg til å klaske håndflatene mot ansiktet, vugge fra side til side og tilsynelatende klage sin nød. Slik forsatte det en stund, til fruktmannen nikket omstendelig til meg før han returnerte til boden sin, og jeg gav meg i vei.I ettertid viser det seg at om man sier; nei til sightseeing, raskt og med markant bergensk særklang og drar litt på e'ene betyr det for damen; Du oppfører deg dårlig! Hun oppførte seg dårlig, og det sa vi klart fra om, fruktmannen og jeg.
Dette bildet ble nylig funnet på flickr.com, hvor man tilsynelatende kan søke på personer og følge linker til mennesker man engang kjente. Kanskje min første opptreden i blekk, i anledning gneist miniputters seier i Varegg cup i 1986. Ett hopp i tid til en underlig samling mennesker. Og en underlig liten kar nede til høyre med horisontal potteklipp, som enda ikke er bevandret innen lagbildeestetikk og -paradigme.
Jeg er i Malaysia. I Malaysia kjører de i bil og har striper i håret. I Malaysia er de ikke interessert i hva som foregår i Thailand eller Nord-korea, og den pågående temporære samfunnsdebatten evolverer seg rundt hvorvidt de skal benytte seg av spisepinner eller gaffel for å ta til seg ris. Utvilsomt et uttrykk for kulturell tilhørighets- og identitetskrise, så kanskje er de ikke så blaserte og uengasjerte som først antatt.
motorsykkelen sin, med en lokal kvinne snurpet rundt ryggen. Han var nok litt for varm i trøyen og litt for ivrig etter å komme seg i hus, så da han brøt av mot venstre og begynte stigningen mot residensen skled sykkelen og veltet over dem. De jamret og bar seg begge to, så jeg hastet ned til dem og etter litt møye frigjorde dem fra motorsykkelen som låste dem begge til bakken. Det hele endte med noen små kvestelser, hissige gloser fra snurperen om alkohol og kjøring, spekulasjoner om hvor lenge de måtte ligge der om ikke noen hadde vært på balkongen sin i svarteste natten og 50% rabatt på alle tjenester ved Ao Nang beach resort spa. Det vil si 20 kroner for en times sadomaskinistisk traktering fremfor 40 kroner.Takk til Beethovens kraftfulle utbrudd på klaviaturet.
for å velte meg i områdets fruktreserver. Mens jeg plukket ut noen lekre små brune frukter med gult kjøtt, og noen litt større rosa frukter med hvitt kjøtt og sorte frø, (en sånn ja),ble jeg haiet av en noe nedslitt eldre dame som ville selge meg noen opplevelsesturer av ymse karakter. Dette voldte meg ikke nevneverdige kvaler, såpass herdet har man vel blitt, og ettersom hun ikke ga uttrykk for å beherske andre språk enn den lokale sinotibetanske varianten, fant jeg det i forbifarten like funksjonelt å svare henne på norsk som hvilket som helst annet språk. Nei til sightseeing, sa jeg. (Ok, litt engelsk også (Severdighetsseing?)) Hun kikket brysk på meg men stod på sitt, og insisterte energisk. Nei til sightseeing, sa jeg og var klar til å forlate stedet. Da så mannen jeg nettopp hadde kjøpt frukten fra sitt snitt. Nei til sightseeing istemte han, og gjentok det instendig flere ganger, noe som hadde en dramatisk effekt på damen med det usympatiske ytre, som gav seg til å klaske håndflatene mot ansiktet, vugge fra side til side og tilsynelatende klage sin nød. Slik forsatte det en stund, til fruktmannen nikket omstendelig til meg før han returnerte til boden sin, og jeg gav meg i vei.I ettertid viser det seg at om man sier; nei til sightseeing, raskt og med markant bergensk særklang og drar litt på e'ene betyr det for damen; Du oppfører deg dårlig! Hun oppførte seg dårlig, og det sa vi klart fra om, fruktmannen og jeg.
