- Hvorfor skal det være et ungdomshus i København?
- Fordi de unge er der. Man kan ikke bare sette dem alle i fengsel for resten av ungdomstiden deres.
Det er altså alternativene. Ungdomshus eller fengsel. Hva skjedde med idrett og grøftefylla? I mine glansdager trengte vi ikke engang et sted å være inne, bare et sted å være utenfor.I Norge har vi for lange soningskøer og for liten kapasitet til å fengsle ungdommen, så da må politikerne se nærmere på alternativ to. Det løser jo alt. Da er det bare å bygge et lite hus i Nygårdsparken hvor de kan punktere seg i fred og ro, noen stråhytter til de nigerianske prostituerte og noen brakker rundt hver ungdomsskole hvor de yngre kan knekke nøttene de har funnet i besteforeldrenes medisinskap og senere spy på veggene.
Nuvel. De danske hissigproppene er vel ikke representative for ungdommen forøvrig. Det er bøllene, anarkistene, blitzerne om du vil, og alle de andre som bare er med og ikke skjønner helt greien. De liker godt å lage kvalm og er sinte på mamma og pappa og alle som vil bestemme over dem. De synes hierarki er teit og vil mye heller ha et samfunn basert på en mer horisontal organisering. Og rundt om kring i verden sitter det andre sinte ungdommer som bare venter på å få en telefon fra et sted hvor strømningene legitimerer å være litt utagerende mot makten. Så kommer de med busser og båter og bagene fulle av steiner. Hva om de hadde samlet transportkostnadene og leiet et nytt hus? Eller pantet noen av de flaskene de kaster på folk. Og hva faen skjedde med kakelotteri? De kan vel bake litt vel. Man blander samme litt mel, melk og egg, og vips.
Neivel. De ville ikke ha et annet hus og de ville ikke kjøpe ungdomshuset, som et uttrykk for deres idealer. De kunne jo ikke innfatte seg etter et samfunn basert på penger og kontroll, og råderett over egne eiendommer. Det hadde naturligvis ikke vært like spennende å eie huset selv. Under okkupasjon eller dispensasjon er enhver bevegelse og handling de utfører demonstrativ. Om man spiser en skive hvitost på kjøkkenet, er det en in-your-face skive med fuck-the-police majones. Det er ikke like vilt å høre på the Clash og drikke øl rett fra flasken om alt går lovlig for seg. Eller å ha voldsom sex i en skitten krok om det ikke er i opposisjon til noe.
Det er bare en måned siden sist det var opptøyer i Nørrebrohooden, da nynasistene skulle demonstrere litt og ble møtt av motdemonstrasjoner som kastet flasker, avløst av muslimske ungdommer som i sin tur protesterte mot alt sammen og kastet ting hit og dit. Det hele var så vellykket at det var duket for en ny omgang. Ungdomshus eller fengsel? Hva med dommshus og undomsfengsel.
Sløydlæreren min på Minde barneskole, Kalgraff, instuerte oss i å forme en trekloss til en Sinnatagg. Det var en liten trebit med furer til fingrene som man kunne klemme ordentlig hardt på om man var sint, og følgelig få utløp for den påtrengende frustrasjonen. Når verden går litt imot, så klemmer man som faen.
Men Kalgraff har ikke vært i København, og 643 personer er pågrepet hittil. Seriøst. Hva faen skjedde med å løpe fra politiet? Det eldgamle lage-litt-kvalm-og-stikke-av trikset. Hit and run om du vil. Å ta seg over noen hagegjerder, spinne rundt noen gatehjørner og gjemme seg under noen busker mens man forsøker å lytte
etter forfølgerne, overdøvet av ens egne hjerteslag. Må de så voldsomt nærme for å kaste stein? Klarer de ikke stive av håndleddene tilstrekkelig? Er det derfor de er sure?
Misforstå meg rett, opptøyer i København er heftig. Ikke voldsommere enn en gjennomsnittlig helg i Los Angeles og roligere enn en muslimsk fødselsdag, men dog spennende og relativt dramatisk. Jeg liker godt at ungdommen står på krava, og at makten i våre nordiske land nok kunne legge forholdene bedre til rette for utenomnarkotiske aktiviteter. Men slike forhold legitimerer ikke at alskens sure folk benytter sjansen til å avreagere litt, bli kvitt noen dårlige barndomsminner og ventilere litt frustrasjon. Men når det er det som er greien, kaste noen steiner mot makta, rope litt på rim og tenne noen bål, så er det helt kult for meg. Såfremt de kaller det for en spade.
