Allhelgensaften 2006

På vei til Burma/Myanmar for å hilse på Juntaen og kjøpe litt ris til de sultne, ble det et stopp i Karon ved Phuket i Thailand. Datoen var 31 oktober og som i de fleste indokinesiske land omfavner de også her vestlige popkulturfenomener som Halloween, i mer eller mindre synkretisert form. I vårt tilfelle manifestert gjennom kostymer og en fest på stranden. Den samme stranden hvor flere hundre mennesker omkom 26 desember 2004.

Vanligvis holder folk flest seg borte fra strandsonen etter mørket har senket seg. Delvis av frykt for å bli forulempet av de mer aggressive homofile transvestittene som opererer i området, men i hovedsak av frykt for gjenferd som sniker rundt i buskene. Jeg har enda ikke sett noen gjenferd tror jeg. Vel, jeg så en uforskammet bleik kar forleden som gikk noe ustødig og laget noen lyder som kunne minne om uling, men jeg tror ikke han var et gjenferd. Men det blir rapportert om høy aktivitet blandt de døde og folk er urolige.

Selve stranden har skiftet ham etter den store bølgen ettersom den dro med seg store mengder sand fra havbunnen. I utgangspunktet et kjærkomment tilskudd, men samtidig har det oppstått et nytt fenomen som jeg aldri før har vært ute for. Sanden lager lyd. Ikke litt rasling og knudring som man har lært å forvente av små steinpartikler som gnis mot hverandre, men en høy og jevn knirke-skrikelyd, som en filtrert versjon av negler på en kritttavle. Det hele er både underlig og ikke så rent lite fascinerende, og gir fantasien stort spillerom. Som om menneskenes dødskamp har festet seg i sanden og ytrer sin fortvilelse hver gang noen trår på den. Om man tillegger noen kredibillitet til residual hauntings, hvor man mener mennesker gir fra seg store mengder energi i et traumatisk dødsøyeblikk som lager et avtrykk i de umiddelbare omgivelsene, og tilsvarende fenomener blir det hele ganske ukoselig.

Her hadde vi altså fest på allhelgensaften. Kvelden historien sier barrieren mellom dimensjonene er på sitt svakeste og de dødes sjeler lettest kan få kontakt med den fysiske verden med deres eventuelle krefter på sitt sterkeste. Kledd i skumle kostymer gikk vi rundt og knirket i skrikesanden, uten mulighet til å skille mennesker fra gjenferd.

Kveldens øvrige underholdning bestod i hovedsak av fyllebading, fylledansing og fyllekasteballer-på-transvestittene-som-faller-i-isvannet. Eventuelt, kaste baller på fylletransvestittene. Det fremstod jo som en god ide, å treffe det lille metallhjertet med en ball og sende vedkommende ned i isvannet. Men resultatet ble jo da en våt og fyrig transvestitt i gjennomsiktig bikini. Utrolig hva noen østrogentabletter kan utrette.

Ja, det er en mann med bryster.