tirsdag, desember 26, 2006

Fem avsnitt jul - 2006

Prolog
Helvete!, sa jeg og kikket tomt ut i luften, slik man noen ganger gjør når man er inni seg selv.
Hvorfor er du så nedfor da, spurte den gamle damen, det er jo Jul!
Jeg var ikke nedfor. Jeg ble bare overrumplet av en plutselig forståelse av at jeg hadde glemt å sende med min mor presangen da dro til København.

I julen kan man ikke være nedfor, for det er former som må følges, stemninger som må hedres, retter som må tilberedes og sanger som må synges. Alt for å gjenopprette og opprettholde en illusjon av en tidsperiode hvor man plutselig blir bedre mennesker, det er håp for fremtiden og at vi trekker lasset i samme retning. Så lenge prosjektet sprer glede og harmoni, uten å skade noen, er jeg for. Peis på.

Lille Julaften
Hei hvor det går. Det er varmt i huset. Det skal være varmt i huset i julen. Mennesker i handling, mennesker på handling, menneskehandel. Vi har mistet primstaven og glemt at i dag er det Tollmesse, og i alle fall glemt at Sjurmesse egentlig er det samme. Å sette O helga natt på repeat for å jobbe inn akkurat den riktige stemningen. Kjøttrevler under jekselen, kjøttrus i hodet, kjøttgrøt i magen, og menn med magesyre i brystet som blir kjørt til akuttmottakene – men rekker hjem tidsnok til moltekremen. Formene følges, meningsutvekslinger følger. Når vises grevinnen og hovmesteren? De viste den i går mener noen, den vises alltid til samme tid på samme kanal mener andre, og plutselig blafrer den senile hovmesteren opp på tv, nøyaktig timet så man ikke ødelegger stemningen med et glimt av Vidar ”smørbukken” Arnesen. Hovmesteren har tatt ledelsen foran Jesus om å være Julens frontsymbol. Vi er alle med rundt bordet. Rundt og rundt. Bordet er året og gjestene er årstidene. Vi har kommet i mål nok en gang, nok en syklus. Vi ler og feirer oss selv. Vi lever, vi leeever.

Nå må dere spise godt, nå når det er gratis, sier min far til gjestene.
Jævlig som du spiser da din småfaen, sier min stemor sin far til sitt barnebarn.

Julaften
Så tennes tusen julelys og BKK gnir seg i hendene. Noen vil spise julesukker fra julesokker og se på julefilmer. Askepåååått! Askepåååååått! Andre går i kirken og hører på presten snakke om å være som barna. Vi må være som barna, sier han Men, vi er jo som barna! Vi er fiskene som ser vannet, men ser vekk. Det er min teori, og den vil jeg stå for. I alle fall ut dagen.

Vi er pene i tøyet, og må kjøre to runder for å få med oss alle gavene. Vi utveksler oppskrifter på ribbe og pinnekjøtt. Vi er to leirer; tallerken eller folie, røkt eller urøkt. Vi røyker fredspipe og er enige om at kålrabistappe er voldsomt godt. Vi koser oss, vi hygger oss, og gleder oss til å se ansiktene til de vi er glad i når de åpner gavene vi har gitt dem. Jeg har gitt etter for to tiårs press og skrevet en ønskeliste. Det resulterer i at jeg får tretten Rocky II bøker og fire strykejern.

BjarneBjarne-uten-en-fot-og-en-arm insisterer på at han har kreft i protesen.
The muff! Have you seen the muff?, roper min far banksjefen, indirekte inspirert av en jøde som spiller wigger i Cannes. Vi koser oss mer. Vi er velsynkretiserte. Vi feirer vintersolverv i smug, lysere tider, med offer, drikkegilde og gaver. Smeltet sammen med romersk feiring av noen guder, overlappet av kristendommen. La gå, vi feirer alt sammen, vi drikker jul. Ingen snø, ingen julenek. Julenissen er ansatt hos The Coca Cola company som produktutvikler. Vi holder julestue, men jomfruene kaster ikke lenger garnnøster ned skorsteinene for å trekke opp sine fremtidige ektemenn. I alle fall ikke hos oss.
Georg Johannesen døde på julaften i fjor, Kenneth Sivertsen døde på julaften i år. Friske pust er borte. Jesus ble født på julaften. Nei, det gjorde han jo ikke, det var en annen gang.

Første juledag
Vi er med familien og er familie. Det er harmoni, helt til noen finner ut at vi ikke lengre er de fire eneste Kambergene i Norge, for nå bor Martmut Kamberg i krogstadelva. Vi vet ikke hva han har der å bestille, men er enige om at han kommer til å få et tilbud han ikke kan avlså.
Magesekken er utvidet og tåler mer. Mer. Vi spiser råtnet fisk med rømme på og utrevne tunger. Jeg ser på Wedding Crashers og går igjennom hele registeret. Jeg ler, sitrer, håper og hikster. Jeg liker henne godt, men dere får meg aldri til å innrømme det. Vi velter oss i brettspill og sennep hele dagen.

Andre juledag/Epilog
Jeg er en medisterkake som henger i min egen munnvik
Jeg er en ansjos som svømmer i akevitt og smaker min egen medisin
Vi synkronturner i en elv av ribbefett som vi ikke vet navnet på
Åtte dyrearter hvilte på koldtbordet – ingen stod opp igjen
Unnskyld, men du har litt kreft på protesen som roper etter riskrem
Det er ikke lett å tygge når gebisset ligger på et annet bord
Nissen sitter i hjørnet med blikket fullt av regnsdyrspølse
Å jogge rundt juletreet med en svett fetter i hånden er nødvendig - men neppe nok
Alle veier ender på Garage

Ingen kommentarer: