Sagaen om Tomatsuppen

Thus the saga begins.

Kjære alle sammen

Når vi nu har returnert til Shanghai, byen av de høye hus, etter våre reiser på livets veier, som våre forfedre før oss. Har jeg en pressende sak å ta opp. Jeg har lenge gått omkring og sultet etter forløsning, i denne forunderlige by som ingen forlater før de har fået mærker af den. Og alle mine tanker og anstrengelser har evolvert rundt menneskets lodd. Kan det virkelig ha seg slik at vi ikke er annet enn strenger på fandens oldemors arhou? Finnes det de av oss som vil strekke seg til å kaste splinter når de sitter på bjelken i sin nestes glassøye? Det kan virke slik.

Det er min alvorlige plikt å meddele dere, mine venner, slik jeg vil meddele det lokale politiet og øvrige institusjoner, til de øverste ledd, om et tyveri av den groveste art. For noen uker siden ble en pose med tomatsuppe med makaroni fjernet fra mitt hjem! Jeg har i det lengste håpet at den skulle returnere, på eget eller andres initiativ. Men dengang ei, og håpet er tynnslitt. Ikke så meget som et postkort fra dens vandringer har funnet veien til bikuben som er mitt hi. Og i en sådan stund, omgitt av sosialismens ånd og kapitalismens knugende egosentriske skygge, la oss huske på, men la oss ikke glemme! Nansen, luftskibet Norge, til dovre faller! Synnøve solbakken som sprer sine skjørter og løper over engene, Tiedeman og Gude som gifter seg i Hardanger og 17 mai.

Jeg vil med hele mitt vesen, med brunost og øvrige laktoseprodukter friskt i minne, appelere til den nordiske folkesjel om å returnere tomatsuppen med makaroni til rom 1202, så fremt den ikke er konsumerti røverens hule. Det ville være det eneste riktige. Så kan vi sammen se
frem mot fremtidens fremmedhet.

Amen

The saga continues.

O fryd o glede.


Som det eldgamle daoistiske visdomsordet sier; Den som tror man ikke kan kjøpe lykke, har ikke funnet den riktige butikken.

Et gledensbudskap nådde meg i morges, da alt så svart ut. Lenge har vi gått rundt og skult på hverandre, mistrodd hverandre til det punkt det har betent vår sjel. Men en ny tid er i emning. Vi trenger ikke lenger lure utenfor hverandres dører, sende hemmelige selv oppløsende skriv til hverandre fylt med spekulasjoner og intriger. Fremmedhetens føjetong er over, og fremtiden er igjen et glinsende eple fraHardanger.

Det har seg nemlig slik at tomatsuppen med makaroni omsider fant detfor godt å gi livstegn fra seg, i form av en mail og et bilde. Den har oppholdt seg i Kroatia, nærmere bestemt Dubrovnik, hvor den harovervært den årlige sommerfestivalen. Der har den vandret rundt og blitt overveldet av Dubrovniks selsomme historie og kultur. Og hvem kan egentlig klandre den. Nuvel, vi har arrangert en middagsavtale i Bergen i begynnelsen avseptember. Og harmoni er gjenopprettet.