I can sing many songs. Including German folk songs.

I anledning dagens kontraktsignering med et Hong Kong basert oversettelsesfirma, Times Translation, kom jeg til å tenke på hvor mange frekke og festlige oversettelser jeg har fått gleden av å oppleve i Asia.

På alt fra skilt og plakater, til menyer og undertekster på filmer, særlig piratkopierte filmer, eller kopierte som de sier i Kina, finner man oversettelser fra et sted mellom helldal og langfjella. Det er påfallende at alt som skal representere engelsk er feil oversatt, ofte korrekt stavet, men med forførende grammatiske forfjollelser. Konsekvent. En personlig favoritt var en won ton suppe på en cafe i Shanghai med internasjonale ambisjoner som var oversatt til Fucked Cow River. Den smakte ikke galt, men kunne trengt litt salt. Hva filmer angår, og musikk, er disse klippene med bilde og lyd ofte den eneste form for kontakt en kinamann erfarer med den vestlige verden. Musikken forstår de ikke, så den kinesiske oversettelsen av filmer blir da deres eneste virkelige innblikk i en vestlig dialog. Da den jevne kineser ikke forstår en stavelse engelsk, (ikke la deg lure av at han hyler Hrello om han ser deg), må de nødvendigvis stole på undertekstene, slik også vi gjør når vi ser en smal film fra et land langt langt der borte. Kan det være mulig at oversettelsene, spesielt av filmer og bøker, er et ledd i svertekampanje for å sette veslig kultur i dårlig lys? Er oversetterne fulle? Er oversettelse en drikkelek? Gjør de det med vilje, gir de bare faen, eller vet de ikke bedre? Er det derfor Kineserene som tror de kan litt engelsk snakker så vanvittig? De lærer fra filmene?
Noen pekefingre å tenke på. Kanskje jeg skal oversette i samme ånd. Per Degn goes lost in translation.

La meg illustrere med en film jeg så nylig. Closer, med Jude Law, Natalie Portman og Julia Robert.

Et godt eksempel på oversettelse, grammatisk korrekt, og til tider i samsvar med det som sies så vi forstår at undertekstene faktisk tilhører filmen, men så bare forsvinner oversetteren et sted ut i periferien og blir slengedritings på slangesprit på de mongolske stepper, ligger på steppene og gurgler i sin egen fortreffelighet med gommene fulle av grillet lam. Snahckes.

Her fra scenen i bussen, i filmens munnparti, da Law (Dan) og Portman (Alice) møtes. Øverste setning er hva skuespillerne sier på filmen, og under i kursiv er den kinesiske oversettelsen.

A: How did you end up writing obituaries?
A: What kinds of things do you like?

D: Well, I had dreams of being a writer…But I had no voice — what am I saying??
D: I like drinking beer.But I don't drink often. Also..

D: …I had no talent. So I ended up in obituaries, which is…
D: I love singing. I can sing many songs.

D: …the Siberia of journalism.Tell me what you do. I wanna imagine you in Siberia.
D: …including German folk songs. I hope I'll have a chance to hear you sing.

D: Really? Mm.
D: Really? Mm.

D: Well… we call it “the obits page.”
D: Well… we don't often sing.

D: There's three of us. Me, Graham, and Harry.
D: Because everyone is really busy.

D: When I get to work, without fail — are you sure you wanna know?
D: Especially when I'm working. Extremely busy. (She nods.)

D: Well, if someone important died, we go to the “deep freeze.”
D: If someone died, we would sing the funeral hymn.

D: Which is, um, a computer file with all the obituaries, and we find that person’s life.
D: Although I rarely sing, singing is something I can't do without in my life.

A: People's obituaries are written while they're still alive?
A: Do people like your singing?

D: Some people's. Then Harry — he’s the editor — he decides who we're going to lead with…
D: Some people. Sometimes we get invitations [to sing].

D: We make calls, we check facts…At six we stand around at the computer and look at the next day's page…
D: Some are favors, some paid…We're all happy to do it; the money doesn't matter. It's great.

D: …make final changes, add a few euphemisms for our own amusement…
D: It's a kind of addiction. But it's not like alcoholism.

A: Such as?
A:

D: “He was a convivial fellow.” …meaning he was an alcoholic.
D: I have a really strange friend. A homosexual.

D: “He valued his privacy.” …gay. “Enjoyed his privacy” …raging queen.
D: But he's content with his lot in life.

A: What would my euphemism be?
A: Guess what kind of person I am.

D: “She was disarming.”
D: You're a cute girl.

A: That's not a euphemism.
A: I'm not cute at all.

D: Yes it is.
D: Yes, you are.
(Some time passes…)

D: What were you doing in New York? You know.
D: What were you doing in New York? You know.

D: Well, no, I don't… What, were you… studying?
D: No, I don't know. Are you… studying?

A: Stripping.
A: Struggling.

A: Look at your little eyes.
A: Your eyes are so pretty.

D: I can't see my little eyes.
D: Your eyes are even prettier.